1.Vikinger sto på turskøyter
Her ser vi avbildning av den norrøne guden Ullr i god glid på sine magiske turskøyter. PUBLIC DOMAIN via Wikimedia Commons
Vikingene var en vill og smått aggressiv gjeng, men innimellom koste de seg i lek på turskøyter akkurat som oss! Skøytene vikingene sto på var som regel laget av dyrebein, men inniblant var det også noen av dem som sto på skøyter laget av jern. På skøyteteknologisk nivå var dyrebeinskøyter uovertrufne når det gjaldt fart og glid. Den Middelalderske historieskriveren Olaus Magnus forteller at opp imot konkurranser var det alltid dyrebeinskøyterne som vant over jernskøyterene! Siden skøytene var flate under, kunne vikingene dessverre ikke svinge, en ulempe de helt sikkert ”arvet” fra finnene.
2. Finnene oppfant turskøyter
Avbildet ser vi en replika av de tidligst kjente benskøytene. Replikaen er laget av sportsforskeren Federico Fomenti. Bilde: © Federico Formenti
Det er naturlig å tenke at det var oss nordmenn som oppfant turskøyter. Dessverre må vi meddele at det ikke var nordmannen, men vår badstusvette nabo, den nakne tykksaken, finnen. Finland er jo de tusen sjøers land. Ifølge sportsforskeren Federico Fomenti ble derfor skøyting oppdaget for ca. 5000 år siden som en energieffektiv måte å komme seg fram i de beksvarte finske vintermånedene. Skøytene var flate under, og finnen fikk glid ved å dra seg bortetter isen med en pinne. Siden alt handlet om å overleve, falt det ikke det finske alvoret inn hverken å lære seg å svinge eller konkurrere.
3. Joda! Det kan være for kaldt til å stå på turskøyter
God glid. Bilde © Martin Johnsen
Hvordan det i det hele tatt er mulig å gli bortover isen på skøyter, har vært et mysterium i mange år. Nå har man funnet ut at glid oppstår gjennom en kombinasjon av et mikroskopisk tynt lag med vann som ligger over isen og friksjon som oppstår når en skøyter. Det er vannfilmen som gjør at vi i det hele tatt kan gli, mens skøyteløperen i sin tur pløyer gjennom isen ved å smelte mer vann når hun skyter fart. I praksis betyr dette at skøyteløperen glir på vannet og ikke på isen. Når gradene kryper under -30 grader celcius, fryser vannfilmen og skøyteløperen vil ikke kunne gli raskt nok til å generere nok friksjon til å smelte is. Det vil være som å skøyte på grus. Sprøtt!
4. Turskøyter i Paris
Le vrai patineur.
Bildetekst: Her ser vi en avbildning av Parisiske skøytere i sving på en typisk parisisk isbre. DIGITAL LIBRARY AT VILLANOVA UNIVERSITY/CC BY SA 3.0
Hvis man med turskøyter mener å dra på tur utenfor et urbant sentrum til et overflommet og overfrosset jorde, så kan vi fortelle at turskøyting var en svært populær aktivitet hos den parisiske fiffen på 1800-tallet. I vintermånedene tok pariserne de lange skøyteblader fatt, og la i veg mot La Glaciere, eller Isbreen som den heter på norsk. Å skøyte på Isbreen var forbeholdt menn, mens kvinnene ble trukket rundt i sleder utformet som svaner og krokodiller. Det parisiske skøytemiljøet avfødte etterhvert boken “Den Sanne Skøyter”, som klokt nok advarer om skøytingens mange farer. Blant annet finner vi instruks om sikring og overlevelse dersom en på en varm dag er så ulykksalig å havne gjennom isen, og bli stående i kaldt parisisk jordevann helt opp til livet!
5. Verdens største turskøytefest
Statue av en Elfstedenrijder, en ellevebyløper fra De Elleve Byers Tur. Wikimedia Commons
Som alle vet, er nederlandske babyer født med skøyter på beina, derfor finner verdens største turskøyte-arrangement selvsagt sted i Nederland. Elfstedentocht eller De Elleve Byers Tur går av stabelen med ujevne mellomrom hver gang vintertemperaturene tillater det. Skøyteglade nederlendere og turister samler seg for å gå 200 kilometer sammen på frosne kanaler som snirkler seg fra by til by i det gamle elvedistriktet Friesland. Sist gang De Elleve Byers Tur ble arrangert, var i 1997 med mer enn 15000 skøyteløpere! Vi tipper de var ganske skeive i skøyta til slutt, ettersom byene langs kanalene også byr skøyteløperne på varme stuer og godt øl.
6. Nederlendere skøyter uten sikkerhetsutstyr
Ulikt utstyrt: Til venstre ser vi den nederlandske skøyteløperen, og til høyre ser vi den skandinaviske skøyteløperen med sitt utstyr. PUBLIC DOMAIN Wikimedia Commons
I motsetning til resten av verden, skøyter nederlendere uten staver og annet sikkerhetsutstyr. Forskere har spekulert mye i hvordan dette kan ha seg, da både skandinavere og nord-amerikanere skøyter både med flytesekk og tau. Her på Sportsmate spekulerer vi i en evolusjonsmessig forklaring. Nederlendere er nesten det høyeste folkeslaget i verden, og de lange lemmene har nok kommet på plass som en sikkerhetsstrategi. Om en nederlender går gjennom isen, strekker han bare de lange føttene ut under seg, og vips er han trygt plantet på elvebunnen. Beina fungerer altså som sikringsstylter!