Turskøyting, mer enn bare skøyting
- Ruglete forhøyning langs skillet
- Endring i farge
- Endring i mengde rim
- Endring i snøtykkelse
- Endring i mengde overvann
- Sjekk alltid tykkelsen før du beveger deg forbi slike skillelinjer da de ofte også indikerer forskjeller i tykkelsen på isen.
Hvor og når går du på tur?
Harald går ikke alene på tur, men har med noen venner. Han sier at skøytesesongen er relativt kort, mellom isen fryser og det blir for mye snø for å skøyte på naturvann. Det er flere små lokale vann som er fine å gå på i Tromsø. Når det er mulig, går han nesten hver dag om det er fint vær.
Harald sier:
«Forrige høst og tidlig vinter var det yrende liv på Kattfjordvatnet i Tromsø. Snøen lot vente på seg og isen grodde til og ble riktig sterk. Mange spilte ishockey, og på de gode dagene ble det et yrende liv. Nå sist høst ble sesongen kortere. Men sporten er mer enn å bare renne på skøyter – det kan man gjøre på skøytebanen.»
Under isen kan han se fisker som svømmer rundt. Han og hans venner går på forskjellige vann på ulike steder. Han starter skøytesesongen i slutten av oktober, da er det fortsatt er litt sol igjen i Tromsø, men solen ligger såpass lavt at det ikke kommer sollys ned i dalen fra de bratte fjellene. Så nærmere 20. november forsvinner solen og det blir mørketid over polarsirkelen.
De nærmeste og populære vannene rundt Tromsø er:
- Prestvannet på Tromsøya. Dette vannet kontrollerer Tromsø kommune.
- Kattfjordvatnet på Kvaløya 150 meter over havet.
- Rakkfjorvatnat på Kvaløya – 1 meter over havet.
- Vatn med små holmer og dertil to små elver vi kan gå på.
Hva har du med på tur?
Harald oppsummerer de viktigste tingene man bør ha med som:
- Turskøyter med bindinger
- Tørt skift og varmt tøy i vanntett pose
- Anbefalt at flere i følget har og kan bruke kastelinje
- Ispigger
- Is-stav, eventuelt isøks eller is-skrue
- Førstehjelpsaker
Han sier at mange bruer turskøyter med bindinger på siden de er lave og lette og gjør det mulig å gå på ski frem til eller mellom vannene. Sekken man har med bør ha ei rem mellom beina som skal holde sekken fra å flyte opp over nakken om man skulle plumpe igjennom. Plastposer kan trekkes rundt tørre sokker før man seter føttene i våte støvler, og plastpose anbefales også til vått tøy.
Av verktøy forteller Harald at ispigger bør være lett tilgjengelig slik at de kan gripes til på sekundet, og forklarer at is-stav er såpass tung og kvass og at den dermed funker bra til sjekk av tykkelsen på isen. Man kan også bruke isøks eller is- skrue, men det er mer tidkrevende.
Uhell skjer lett på isen, og selv tynne isflak kan gi dype kutt, det er derfor viktig med førstehjelpssaker for blant annet kuttskader. Det er anbefalt at barn har på hjelm da man kan lett falle og slå seg. Mange har også ting som vedkubber til bål og mat og eventuelt kaker med seg på tur.
Har du noengang gått gjennom isen?
Det er ikke bare vakkert på isen, det kan også være farlig. Derfor må man alltid tenke på sikkerheten først. Harald har nemlig opplevd å gå gjennom isen en gang.
Harald forteller, «Det var innerst på Glimvatnet på Ringvassøya der elva renner ut i vatnet, der hvor isen kan være tynn eller til og med åpent vatn. Vi nærmer oss et område hvor det er best å være påpasselig. Noen overfladiske tegn kan tyde på endringer, men vi så ingen. Og der sviktet isen under meg. Den holdt liksom stand en kort stund og så brast den. Jeg var i ferd med å stoppe opp, men det var for sent. Jeg var plutselig i svarte vannet og med alle tenkelige isbiter og små flak omkring.»
Han fortsetter, «Jeg tror ikke jeg tenkte meg om et sekund. Ispiggene hadde jeg i hendene, og så snudde jeg meg rundt og nådde iskanten. Med begge armene hugg jeg i den første tynne isen jeg traff på. Den brast. Nytt hugg – og på ny brast isen, men så holdt den på tredje forsøk, og jeg kunne trekke meg selv inn på god is. Jeg ble ikke engang kald. Men måtte selvfølgelig skifte fra innerst til ytterst.»
Heldigvis gikk det bra med Harald og han kom seg hjem. Før dette skjedde hadde han lest, lært og tenkt om hva man gjør dersom man går igjennom isen.
Gleden av å bruke turskøyter
Det er mye man skal tenke på i forbindelse med turskøyting, som med tur generelt, men turskøyting er jo først og fremst morsomt og handler om mer enn bare skøyting på is.
Harald sin interesse for turskøyter startet for omtrent ti eller elleve år siden, da han fikk tips av en venn med felles interesse. Turskøyting er en aktivitet som funker fint både som fellesaktivitet og som en aktivitet man gjør alene.
Faktaboks
5 cm stålis (klar blank is ser svart ut) bærer en mann eller kvinne. Men det kan ikke gis som generelt råd i og med at isens tykkelse kan variere så mye. På varsom.no finner du Isskolen. De anbefaler 10 cm.
Når isen er tynn, må vi måle den nøyaktig på centimeteren mange steder. Merk at 8 cm tykk is er fire ganger sterkere enn 4 cm is, som så vidt bærer en mann alene. Isen vil ofte være tynnere under trær som henger ut over isen, under broer, inntil fjellvegg, i smale sund, rundt nes og ved inn- og utløp for bekker og elver. Men også utpå der vann er dypest vil isen være tynn eller det kan være åpent vann. Det tar nemlig lengre tid å fryse til dypere vann enn grunne.
På tynn is skal man heller ikke holde høy fart. Isen kan begynne å gynge eller bølge – og dermed svikte. Begynner isen å sprekke rundt skøytene, er den tynnere enn 5 cm. Når isen er tynn, skal man ikke bli stående for lenge på et sted, og heller ikke samles i flokk.
Se om kommunen har sjekket om det er trygg is å skøyte på, den burde være over 10 cm tykk.
Som nevnt over, fryser grunne vatn til tidlig og de dype seint.